Guider / Planlegging

Arrangere friidrettsstevne: fra planlegging til stevnedag

Det meste av arbeidet med et friidrettsstevne skjer før stevnedagen. Dato og øvelsesprogram må bestemmes, funksjonærer skaffes, og tidsskjemaet må tilpasses påmeldingene. Jo større stevnet er, desto tidligere må planleggingen starte.

Sist oppdatert

Grovt sett ser tidslinjen slik ut:

  • Måneder før: dato, rammer, øvelsesprogram og nøkkelroller
  • Når invitasjonen publiseres: stevnet opprettes og påmeldingen åpner
  • Mens påmeldingen er åpen: tidsskjema og bemanningsplan tar form
  • Uka før: planene ferdigstilles, utstyret testes og lades, og arenaen rigges
  • Når avkryssingen stenger: heat og baner settes opp
  • Stevnedagen: klargjøring og gjennomføring
  • Etterpå: resultater og evaluering

Start med dato og rammer

For større stevner begynner planleggingen ofte allerede høsten året før, når neste sesongs terminliste koordineres. I enkelte kretser arrangeres terminlistemøter der klubbene samordner datoene, slik at større stevner ikke konkurrerer om de samme deltakerne. Mindre stevner kan ofte legges til terminlisten senere i sesongen.

Bestem samtidig hovedrammene: hvilke klasser stevnet skal dekke, omtrent hvor omfattende øvelsesprogrammet skal være, og om stevnet skal gå over noen timer, én dag eller flere.

Stevner som skal være åpne og gi offisielle resultater, må registreres og approberes etter gjeldende regler. Friidrettskretsen og Norges Friidrettsforbund kan svare på rutinene, og på hvilke formelle roller stevnet må ha.

Bestem øvelsesprogrammet ut fra anlegg og bemanning

Et ambisiøst øvelsesprogram er lite verdt hvis dere ikke har funksjonærer eller utstyr til å gjennomføre det.

Se ikke bare på hvor mange øvelser dere tilbyr, men på hva som må gå samtidig. Fire tekniske øvelser samtidig krever fire bemannede øvelsessteder. To kastøvelser kan dessuten være avhengige av samme sektor eller de samme dommerne, og enkelte øvelsessteder kommer i konflikt med løp eller andre tekniske øvelser.

Sjekk at øvelsesprogrammet lar seg gjennomføre med anlegget, utstyret og funksjonærene dere har tilgjengelig. Avklar tidlig hva dere må låne eller bestille: kastredskaper i riktige vekter for klassene, spesialutstyr, elektronikk og premier.

Få på plass rollene som er vanskelige å erstatte

Avklar tidlig hvem som skal ha ansvar for stevneledelse, sekretariat, resultater, elektronisk tidtaking, starterfunksjonen og førstehjelp. Dette er roller som kan være vanskelige å fylle i siste liten.

Stevnelederen trenger å kunne bevege seg rundt og løse problemer der de oppstår. En stevneleder som også er øvelsesleder eller sitter i sekretariatet, er utilgjengelig store deler av dagen.

Elektronisk tidtaking og målfoto er det ofte bare noen få i klubben som kan betjene. Avklar tidlig hvem det er, og om de kan den aktuelle dagen. Sekretariat og resultater er på samme måte sårbart hvis alt hviler på én person uten noen som kan ta over.

Opprett stevnet og åpne påmeldingen

Når rammene er klare, opprettes stevnet i iSonen og invitasjonen publiseres. Den bør inneholde:

  • når og hvor stevnet arrangeres
  • hvilke klasser og øvelser som tilbys
  • påmeldingsfrist og eventuell etteranmelding
  • startkontingent og betalingsinformasjon
  • eventuelle begrensninger i antall deltakere
  • praktisk informasjon som parkering, garderober og kiosk

Har dere et foreløpig tidsskjema, kan det også publiseres sammen med invitasjonen.

For større stevner kan det lønne seg å minne om stevnet flere ganger fram mot fristen.

Når påmeldingene kommer inn, får dere grunnlaget for et realistisk tidsskjema. Deltakerantallet avgjør hvor mange heat som trengs og hvor lang tid de tekniske øvelsene tar. Påmeldingene viser også hvilke utøvere som kan få øvelser som kolliderer.

Lag tidsskjema og bemanningsplan sammen

Et tidsskjema der fem øvelser går samtidig, krever fem funksjonærteam, og hvert av dem trenger dommere og en øvelsesleder. Det er ofte antallet dommere, ikke antallet hjelpere, som setter grensen. En dommer kan dømme lengde om morgenen og kule om ettermiddagen, men ikke begge samtidig.

Når påmeldingene begynner å bli stabile, bør dere derfor jobbe med tidsskjema og bemanning parallelt. Ser dere at bemanningen ikke strekker til, er det ofte bedre å spre øvelsene litt utover dagen enn å beholde et kompakt tidsskjema dere ikke klarer å gjennomføre.

Hvordan dere anslår varighet, unngår kollisjoner og kontrollerer tidsskjemaet før publisering, går vi gjennom i guiden om tidsskjema for friidrettsstevner.

Uka før

Ferdigstill planene

Når påmeldingsfristen er gått ut, kan tidsskjemaet normalt ferdigstilles. Send bemanningsplanen ut samtidig. Den forteller hver funksjonær:

  • når og hvor de skal møte
  • hvilken oppgave de har
  • hvem de rapporterer til
  • om det er spesielle instrukser de må kjenne

Øvelsesledere og andre sentrale funksjonærer får dokumentasjonen de trenger på forhånd. Publiser endelig tidsskjema, startlister og praktisk informasjon til deltakerne.

Test utstyret som må virke

Test utstyret som må fungere på stevnedagen, særlig målfoto og tidtaking, vindmåling, elektronisk måleutstyr, skjermer og kommunikasjon. Sjekk strømtilgang og kabling der utstyret faktisk skal stå.

Lad batterier og ha kontroll på reservene. Fotoceller, elektronisk måleutstyr, nettbrett, walkie-talkier og trådløse mikrofoner er lite nyttige hvis de er tomme når konkurransen starter. Det er greit å oppdage dagen før, og ikke ti minutter før start.

Tenk også gjennom hva dere gjør hvis noe svikter. Kan tidtakingen gjennomføres manuelt ved behov? Finnes det reserveutstyr, og hvem kan ta over hvis en sentral funksjonær blir syk? Har dere digitale løsninger som er avhengige av internett, bør dere vite hva som fungerer uten nett.

Kvelden før

På større stevner lønner det seg å bruke kvelden før til det som ellers stjeler tid på stevnemorgenen: rigging av arena og øvelsessteder, startnummer, utskrifter, etteranmeldinger som allerede er kommet inn, kontroll og merking av kastredskaper og en siste test av teknisk utstyr.

Må sekretariat eller øvelsesledere læres opp i systemene som skal brukes, er det også langt bedre å gjøre det nå enn samtidig som de første utøverne kommer.

Påmelding, avkryssing og heatlister

Det er viktig å skille mellom påmeldte utøvere og dem som faktisk skal starte. Før påmeldingsfristen kan en utøver melde seg av en øvelse. Da tas påmeldingen bort. Etter at påmeldingen er avsluttet, håndteres avbud gjennom avkryssingen dersom stevnet bruker dette.

Startlistene viser alle påmeldte utøvere, også dem som senere melder avbud ved avkryssingen. Heatlistene viser derimot bare dem som har bekreftet at de skal delta. Når avkryssingsfristen er ute, kan heat og baner settes opp på grunnlag av utøverne som har krysset av. En utøver som har meldt avbud, kommer ikke med i heatlistene eller resultatlistene.

En utøver som står i heatlisten, men ikke møter til start, får derimot DNS (Did Not Start). Dette er ikke det samme som å ha meldt avbud før heatene ble satt opp. Dersom det ikke brukes avkryssing, må arrangøren ha en annen rutine for å håndtere avbud og klargjøre heatlistene.

Etter at heatene er publisert, bør de normalt ligge fast. En utøver som uteblir, gir derfor vanligvis en tom bane i stedet for at heatene trekkes på nytt. Sett tydelige frister for etteranmeldinger og avkryssing, med nok tid til å sette opp og publisere heatene før første start.

Hvordan heat og baner settes opp, går vi gjennom i guiden om seeding i friidrett.

Stevnedagen: sett av god tid før første start

Stevnedagen begynner lenge før første konkurranse. Elektronisk tidtaking kan ta lang tid å sette opp og teste, og de som jobber med den trenger arbeidsro. Arenaen skal rigges ferdig, funksjonærene tas imot, og øvelseslederne må kontrollere sine områder.

Et kort funksjonærmøte før start gjør at alle vet hvem de skal forholde seg til, og hvordan beskjeder går når noe endrer seg.

Når noe endrer seg

Forsinkelser kommer: en teknisk øvelse tar lenger tid enn ventet, en start blir utsatt, utøvere kommer for sent, eller utstyr svikter. Da må det være klart hvem som bestemmer når noe skal endres, og hvordan beskjeden når sekretariat, starter, øvelsesledere og deltakere.

Litt luft i tidsskjemaet gjør at en forsinkelse ikke flytter resten av dagen.

Etter siste øvelse

Resultatene kontrolleres og rapporteres, og eventuelle hendelser følges opp. Gjør en kort evaluering mens erfaringene er ferske:

  • Hvor fikk vi forsinkelser, og hvorfor?
  • Var bemanning og rollefordeling riktig?
  • Var tidsskjemaet realistisk?
  • Hva må vi endre før neste stevne?

Verktøy for planleggingen

Når deltakerantall, tidsskjema og bemanning må justeres mot hverandre, blir regneark og separate lister fort tungvinte. Det er denne delen av planleggingen Stevneportalen er laget for.

Stevneportalen importerer påmeldinger fra iSonen og hjelper arrangøren med å sette opp tidsskjema basert på de faktiske deltakerne. Systemet beregner varighet på øvelsene og varsler om kollisjoner mellom utøvernes øvelser.

Funksjonærene kan fordeles på oppgaver i det samme tidsskjemaet, med kontroll av overlappende oppgaver. Når planleggingen er ferdig, publiseres tidsskjema og startlister for utøvere og publikum. Funksjonærene kan også gi tilbakemeldinger under og etter stevnet.

Stevneportalen erstatter ikke påmeldings- eller resultatsystemet, men gjør planleggingen mellom dem enklere.