Guider / Gjennomføring

Seeding i friidrett: heat, baner og trekning

19 utøvere er påmeldt 100 meter, og anlegget har åtte baner. Det betyr tre heat. Hvordan fordeler man utøverne på heatene, og hvilke baner skal de ha?

Sist oppdatert

Hvilke regler gjelder?

Vi tar utgangspunkt i NFIFs regelhåndbok for 2026, særlig TR 20 og TR 21 for løp og TR 45 for innendørs konkurranser.

Mye av TR 20 gjelder konkurranser med flere runder, som forsøksheat og finaler. Reglene for banetrekning i TR 20.4 gjelder for eksempel løp til og med 800 meter når det avvikles flere runder. På vanlige klubbstevner, der øvelsene avgjøres i én runde, står arrangøren friere.

De nasjonale kommentarene åpner også for mer fleksibilitet. På konkurranser på lavere nivå kan arrangøren bruke «andre prinsipper for å oppnå et tilsvarende sluttresultat» (kommentar til TR 20.2.3).

For norske mesterskap gjelder et eget reglement, med tabeller for både seks- og åttebanersanlegg (kommentar til TR 20.2.3). Her er det teknisk delegat som setter opp rundene, eller arrangøren dersom det ikke er oppnevnt en teknisk delegat (TR 20.2).

For de yngste gjelder barneidrettsbestemmelsene. Her skal utøverne ikke rangeres, og heat og baner fordeles uten seeding.

Rangering av utøvere

I første runde rangeres utøverne etter resultater fra en bestemt periode (TR 20.3.1). Hvis perioden ikke er fastsatt i reglementet, anbefaler håndboka å bruke sesongbeste (SB). Arrangøren kan også velge et annet grunnlag. Tidlig i sesongen, når mange ennå ikke har noen SB, kan personlig rekord (PB) være et bedre alternativ.

I større konkurranser bør man bare bruke resultater oppnådd under gyldige forhold. Det gjelder også vind. En tid på 11,80 med for mye medvind skal da ikke telle. Treningstider og anslag på hva en utøver kan prestere, bør ikke brukes.

Utøvere uten registrerte resultater plasseres nederst. Det kan likevel være grunn til å gjøre unntak, for eksempel hvis en god utøver kommer tilbake etter skade. Da bør teknisk delegat eller arrangøren vurdere plasseringen. Hvis flere mangler resultater, kan rekkefølgen mellom dem trekkes.

Det samme gjelder innendørs. Har en utøver bare resultater fra utendørsbane, er det som regel bedre å bruke disse enn å plassere utøveren helt nederst.

Antall heat

Bruk så få heat som mulig, og fordel utøverne jevnt mellom dem. Med 19 utøvere og åtte baner blir det tre heat med 7, 6 og 6 utøvere, ikke 8, 8 og 3. For å redusere antall heat er det også vanlig å bruke bane 9 på løp til og med 400 meter, eller la flere utøvere dele bane på 800 meter (kommentar til TR 20.3.4).

I konkurranser med flere runder bestemmes antall heat av reglementet eller progresjonstabellen (TR 20.2.1).

Sikksakk når det er flere runder

I kvalifiseringsrunder fordeles utøverne på heat etter sikksakkprinsippet (TR 20.3.3). De tre høyest rangerte plasseres i hvert sitt heat. Deretter går rangering 4 i samme heat som nummer 3, nummer 5 med nummer 2, og så videre fram og tilbake.

Med tre heat blir fordelingen slik:

HeatRangering
A1, 6, 7, 12, 13, 18
B2, 5, 8, 11, 14, 17
C3, 4, 9, 10, 15, 16

Når utøverne er fordelt, trekkes rekkefølgen på heatene (TR 20.3.4). Dette er særlig viktig på mellom- og langdistanse, der utøverne i siste heat ellers kan vite hvilken tid de må løpe på for å gå videre. Vind og vær kan også endre seg mellom heatene.

Utøvere fra samme klubb eller land skal så langt det er mulig fordeles på ulike heat (TR 20.2.2). Eventuelle bytter gjøres etter sikksakkfordelingen, men før banetrekningen. I første runde byttes utøvere med omtrent lik rangering. I senere runder skal de tilhøre samme banegruppe (TR 20.2.3).

Heat etter nivå når resultatet avgjøres på tid

Når alle heatene er direkte finaler og tidene avgjør plasseringen, er det vanlig å samle de raskeste utøverne i samme heat. Da får utøverne jevnere motstand. Mange lar det raskeste heatet gå sist, men det kan like gjerne gå først.

Med 19 utøvere fordelt på tre heat, og de raskeste til slutt, blir fordelingen slik: Rangering 14–19 i første heat, 8–13 i andre og 1–7 i siste.

Regelverket omtaler dette som en serie løp, og krever at konkurransereglementet beskriver hvordan heatene settes sammen og hvordan sluttresultatet avgjøres (TR 20.6). På vanlige stevner bør dette derfor stå i innbydelsen.

Banetrekning

Regelverket har to prinsipper for banetrekning:

  • Tilfeldig trekning: Brukes i første runde (TR 20.4.1), og i internasjonale mesterskap også når øvelsen bare har én runde (TR 20.5).
  • Gruppetrekning: Brukes i rundene etter den første (TR 20.4.2). De høyest rangerte trekker blant de beste banene, de neste blant de nest beste, og så videre.

På norske stevner der øvelsen går i én runde, kan banene også fordeles ut fra tidligere resultater (kommentar til TR 20.5). Gruppetrekning er en god løsning, siden de best rangerte får trekke blant de beste banene. Fast banetildeling, der den høyest rangerte alltid får en bestemt bane, er ikke beskrevet i regelverket.

Banegrupper på åtte- og nibanersanlegg

De best rangerte utøverne trekker blant banene i den første gruppen. På 100 meter med åtte baner trekker rangering 1–4 mellom bane 3, 4, 5 og 6. Rangering 5–6 trekker mellom bane 2 og 7, mens rangering 7–8 trekker mellom bane 1 og 8.

Løp8 baner9 baner
Rett framTR 20.4.3 og 20.4.63–4–5–6 · 2–7 · 1–84–5–6 · 3–7 · 2–8 · 1–9
200 og 300 mTR 20.4.4 og 20.4.75–6–7 · 3–4–8 · 1–25–6–7–8 · 3–4–9 · 1–2
400 m, stafetter og 800 m i delte banerTR 20.4.5 og 20.4.84–5–6–7 · 3–8 · 1–25–6–7 · 4–8 · 3–9 · 1–2

I løp med sving havner bane 1 og 2 i den nederste gruppen, siden de har de krappeste svingene. Den ytterste banen er heller ikke blant de beste, men ligger i en mellomgruppe.

Færre enn åtte baner

For anlegg med færre enn åtte baner sier TR 20.4.2 at metoden bør brukes «med de nødvendige modifikasjoner», men håndboka har ingen egne tabeller for disse anleggene.

Stevneportalen har derfor laget egne tabeller etter samme prinsipp som for åtte og ni baner. På rettbanen er gruppene symmetriske rundt midten. I løp med sving havner de innerste banene i den laveste gruppen, mens den ytterste banen ikke er blant de beste.

BanerRett framLøp med sving, 200–800 m
73–4–5 · 2–6 · 1–74–5–6 · 3–7 · 1–2
63–4 · 2–5 · 1–64–5 · 3–6 · 1–2
53 · 2–4 · 1–53–4 · 2–5 · 1
42–3 · 1–42–3 · 1–4

Dette er Stevneportalens forslag til banefordeling, ikke offisielle tabeller fra regelverket.

Med fem baner eller færre blir enkelte grupper så små at det ikke er noe å trekke mellom. På en rettbane med fem baner får for eksempel den høyest rangerte alltid bane 3.

I mesterskap skal tabellene i mesterskapsreglementet brukes.

Færre utøvere enn baner

Når det er flere baner enn utøvere, skal den innerste banen stå tom i konkurranser med flere runder (TR 20.4, merknad iii). Det er fornuftig å gjøre det samme når øvelsen bare går i én runde.

Banene nummereres da på nytt ved bruk av tabellene. Har anlegget ni baner og det er åtte utøvere på 100 meter, brukes tabellen for åtte baner på bane 2–9. De fire best rangerte trekker dermed mellom bane 4, 5, 6 og 7.

Med 19 utøvere på åtte baner, som i eksempelet vårt, står bane 1 tom i alle tre heat. Heatet med sju utøvere bruker bane 2–8, og banegruppene blir 4–5–6 · 3–7 · 2–8 etter Stevneportalens tabell for sju baner. I heatene med seks utøvere må enda en bane stå tom.

Innendørs

Innendørs er det annerledes på rundbanen. I løp i baner med flere konkurranserunder trekker de to best rangerte mellom de to ytterste banene, rangert 3 og 4 mellom de to neste, og resten mellom de innerste (TR 45.2). Med seks baner blir gruppene 5–6 · 3–4 · 1–2.

På 60 m og 60 m hekk brukes samme banetrekning som på utendørs rettbane (TR 45.3).

Når 200 m avgjøres i én runde, gjelder ikke TR 45.2. Banene kan trekkes tilfeldig, eller fordeles etter resultater på norske stevner (TR 45.3, jf. TR 20.5). Velger arrangøren gruppetrekning, er det naturlig å bruke samme inndeling som i TR 45.2, med de beste utøverne på de ytterste banene.

800 m og lengre

På 800 m kan det starte én eller to utøvere i hver bane. Er det flere løpere enn baner, bestemmer teknisk delegat eller arrangøren hvilke baner som får to utøvere (TR 20.4, merknad ii). Vanligvis brukes de ytterste banene, siden svingene er mindre krappe der.

På distanser over 800 m løper ikke utøverne i separate baner. I internasjonale mesterskap trekkes startposisjonene (TR 20.5).

Når heatene er publisert

Oppdager du feil i seedingen før heatene er publisert, kan du rette resultatene og seede på nytt.

Etter publisering bør heatene ligge fast. Utøverne skal løpe i heatet og banen de er satt opp i, med mindre teknisk delegat eller overdommeren bestemmer noe annet (TR 20.7). Ved strykninger lar man derfor normalt banen stå tom i stedet for å trekke på nytt.

Forsøk, semifinale og finale

Når det er for mange deltakere til å avvikle øvelsen i én runde, skal det være kvalifiseringsrunder (TR 20.1). Alle må delta i alle rundene, med mindre reglementet gir enkelte utøvere plass direkte i en senere runde.

Reglementet bør angi hvor mange runder og heat det skal være, og hvor mange som går videre på plassering (Q) og tid (q) (TR 20.2.1). Hvis dette ikke er bestemt, kan World Athletics' progresjonstabeller brukes.

På norske stevner kan en øvelse gå over flere runder dersom dette er kunngjort og approbert på forhånd. A- og B-finaler, eventuelt også C-finale, er bare tillatt dersom antall runder reduseres (kommentar til TR 20.1).

Minst de to beste i hvert heat bør gå videre, helst tre (TR 20.8). Hvis noen kvalifiserer seg på tid, må alle tidene være målt med samme tidtakingssystem. På distanser over 800 meter bør bare et fåtall gå videre på tid.

Rangering i senere runder

På distanser til og med 400 meter og stafetter til og med 4 × 400 meter brukes ikke lenger tidligere resultater til å rangere utøverne. I stedet teller plassering og tid fra forrige runde (TR 20.3.2 a).

Heatvinnerne rangeres først, sortert etter tid. Deretter kommer toerne, treerne og så videre, så lenge plasseringen gir direkte kvalifisering (Q). Til slutt kommer de som kvalifiserte seg på tid (q), sortert etter tid.

På 800 meter og lengre beholder utøverne den opprinnelige rangeringen. Den oppdateres bare hvis de forbedrer resultatet sitt i en tidligere runde (TR 20.3.2 b).

Når rangeringen er klar, fordeles utøverne på heat etter sikksakkprinsippet. Rekkefølgen på heatene trekkes, og banene trekkes i grupper. I finalen er det bare ett heat, så der er det ingen sikksakkfordeling.

Et eksempel fra 100 meter: To semifinaler der de tre beste i hvert heat går videre, sammen med de to raskeste av resten. De to heatvinnerne og de to toerne rangeres 1–4 og trekker mellom bane 3–6. Treerne trekker mellom bane 2 og 7, mens de to som gikk videre på tid, trekker mellom bane 1 og 8.

En semifinalevinner får altså trekke blant de fire midterste banene, selv om en treer fra det andre heatet hadde bedre tid.

Like resultater

Hvis to utøvere står likt i rangeringen etter en runde, sammenligner photo finish-dommeren tidene i tusendeler. Er de fortsatt like, trekkes det lodd (TR 21.2).

Er det delt plassering om den siste direkte kvalifiseringsplassen (Q), går begge videre dersom det er ledige baner (TR 21.3). Hvis det også er kvalifisering på tid, reduseres antallet som går videre på tid med én (TR 21.4). Er ingen av delene mulig, avgjøres det ved loddtrekning.

Ved lik tid om den siste kvalifiseringsplassen på tid (q) sjekkes først tusendelene. Er det fortsatt likt, går begge videre hvis det er plass. Hvis ikke, trekkes det lodd (TR 21.5).

Tid mellom rundene

Fra siste heat i én runde til første heat i neste bør det gå minst (TR 20.10):

  • Til og med 200 m: 45 minutter
  • Over 200 m til og med 1000 m: 90 minutter
  • Over 1000 m: Rundene bør ikke gå samme dag

På stevner uten internasjonal deltakelse kan pausen på 100 og 200 meter reduseres til 20 minutter.

Les mer om hvordan dette påvirker dagsprogrammet i guiden om tidsskjema for friidrettsstevner.

Seeding i Stevneportalen

Stevneportalen bruker PB eller SB fra statistikken til å rangere utøverne. Arrangøren kan også legge inn egne seedingsresultater, for eksempel for utøvere som mangler gyldige resultater.

Utøverne kan fordeles på heat etter sikksakkprinsippet eller etter nivå. Banene trekkes enten tilfeldig eller i grupper etter tabellene over, også på anlegg med fire til sju baner.

Ved forsøk og finale kan arrangøren angi hvor mange som skal gå videre på plassering (Q) og tid (q). Når heatene er klare, kan de overføres til OpenTrack.